31. mar. 2018

Kontroller av foten

Den første uka i januar var jeg til kontroll av foten på Rikshospitalet. Jonas var med meg siden jeg trengte mye hjelp. Jeg brukte da begge krykkene hjemme, og rullestol når jeg var ute. Uansett hadde jeg ikke klart turen alene. Kontrollen gikk fint, og legene var fornøyd med hvordan operasjonssåret hadde grodd, og hvordan skjelettet hadde begynt å gro. De tok av gipsen, og det var utrolig deilig. Jeg fikk ikke smurt leggen, noe som var nesten trist. Jeg var så tørr i huden at jeg nesten holdt på å dø på meg. Ei sykepleier kom for å holde meg med selskap mens legen skulle se på en annen pasient, så jeg fikk luftet leggen imens. Ho tok frem en stor klut, og tok litt lunket vann på, og så vasket hun foten, og leggen flere ganger. Jeg var sikker på at jeg var kommet til himmelen. Det var det deiligste jeg hadde kjent på mange måneder. 

Frem til kontrollen hadde jeg følt meg så øm, og sår i huden rundt, og over helen, men kunne ikke skjønne hva det skulle være. Da gipsen ble tatt av var det ikke vanskelig å skjønne hvorfor. Jeg hadde et blåmerke, eller et svartmerke rundt hele helen, rett under ankelen. Etter en stund la de på ny gipse. Det var noe de kalte for soft-gips. Den gav etter når man trykket litt på den. Det var nesten litt skummelt å ha på, når jeg visste at den skulle beskytte, og støtte bruddstedet. Jeg fikk beskjed om at jeg fortsatt ikke fikk lov å belaste foten. Den skulle ikke i gulvet. Ikke gøy å høre, men jeg hadde ikke noe valg.




I begynnelsen av februar var jeg tilbake for en ny kontroll. Denne gangen var det Caroline som var med. Vi hadde oss noen dager hos Ann Siren, og Geir Ivar. Det var kjempe koselig, og utrolig uvant å være der uten guttene, men allikevel veldig deilig. På kontrollen fikk jeg av gipsen for godt. Det var utrolig deilig, men litt sårt i huden når jeg tok på meg sokker, og stilongs men bukse på utsiden. Så fort noe dunket bort i benet kjentes det ut som om jeg fikk store sår. På toget hjem prøvde jeg å sove, men siden jeg var så sår i huden var det vanskelig å finne en god stilling. I tillegg måtte jeg være forsiktig med området rundt bruddet. Jeg fikk beskjed om at jeg fortsatt ikke fikk lov til å belaste foten i det hele tatt i 14 dager til. På mandagen etter14 dager kunne jeg få lov til å forsiktig belaste foten, men allikevel så mye at jeg skulle la smertene begrense belastningen.  I begynnelsen av Mai skal jeg på Rikshospitalet for ny kontroll. Det skal bli spennende å høre hva de sier der. Fysioterapauten er veldig fornøyd, så der er jeg bare en gang hver fjortende dag for å sjekke at fremgangen går fint, og ikke stopper opp.

Ingen kommentarer: