2. jan. 2018

Jula er for alle, eller? Del 2

Ikke alle kan ha en perfekt juleaften.
Dessverre er ikke virkeligheten slik for de fleste av oss. Jeg trenger ikke den perfekte julen man ser på tv. Jeg liker best god mat, ikke for mange pakker, for da blir det vanskelig å huske hva man fikk av hvem, heller få pakker hvor man får det man ønsker seg innen rimelighetens grenser. Til slutt sitter vi å snakker, koser oss, kanskje spise litt julekaker hvis jeg har fått surret meg til å lage noen, og er takknemlig for alt vi har, og har fått. Det er en perfekt julaften for meg. Det er noen vi må tenke på i julen, og spesielt julaften, og nyttårsaften. Det er de som er alene. Helt alene, eller alene sammen med barn. Eller de familiene som kanskje ikke har råd til å feire jul på samme måte som oss med . Vi må tenke på de som ikke kan ta seg fri i jula, fordi de trenger alle pengene, de kan tjene. De som kun har en liten inntekt, eller trygd. Du har også de som ikke orker å feire jul fordi de har ingen å feire med. Ingen familie, og ingen venner.  Ingen som viser omtanke fordi de er så opptatt av å lage den perfekte julen for sin familie. 

Vi har alle en anledning til å hjelpe. Hjelpe til med å kjøpe mat så de kan ha en bedre jul med litt ekstra god mat. Vi kan hjelpe til med gaver, så de har noe å gi bort til barna. Vi kan også be de hjem til oss på julaften. Det er mange fler enn vi tror som har det på den måten. Det er mange som ikke har råd til å feire jul. Det er mange som går til for eksempel frelsesarmeen, for å kunne få spist en god middag. For å få noen andre å feire med. Noen i samme situasjon. Jeg skal ikke påstå at jeg er flink til å hjelpe andre. 

Jeg gir til frelsesarmeen, og prøver å hjelpe litt på den måten, men har allikevel litt dårlig samvittighet når jeg sitter der med masse god mat på bordet. Dessert i kjøleskapet som ingen orker å spise fordi vi er så mette. Vi kjøper ikke gaver til mange tusen kroner til hver av oss, men allikevel tenker jeg på de som ikke får kjøpt noe. Håper jeg en dag klarer å overvinne angsten, og at jeg da kan gjøre noe mer enn å gi penger. Kanskje be noen på besøk en juleaften, hvor vi står for mat, og pakker til barna. Da hadde jeg vært stolt av meg selv. Dessverre tror jeg nok ikke den dagen kommer. Uavhengig av hva jeg klarer, kan jeg i alle fall prøve å lære mine barn at ikke alle er like heldige som oss. Noen har det bedre, og noen har det verre, og at vi skal være glad for det vi har. 

Første delen av innlegget finner du på denne linken: Jula er for alle, eller? Del 1

Ingen kommentarer: