13. des. 2017

Operasjonen er over, og jeg lever ennå. Selv med gips.

Juletre på Amfi senter
Søndag måtte jeg sjekke ut av hotellet, og inn på sykehuset. Hadde tross alt en operasjon jeg måtte gjøre meg klar til. Jeg måtte vente en stund før jeg kunne få meg et rom, og for å få tiden til å gå, gikk jeg meg en tur. Jeg gikk ned til Amfi senteret ved Ullevål Stadio, for å kikke litt rundt. Var ikke så veldig mye å se på, men jeg møtte ei som jobbet i sportsbutikken som var fra Mandal.  Det var andre gangen jeg gikk den turen, og må si at kroppen min likte den like lite på søndagen, som på lørdagen, men nå blir det ikke flere gåturer på en stund. Noen trilleturer kan det jo bli. Det kommer litt ann på vær, og vind.





Operasjonen av foten ble gjort i går, og den gikk kjempe fint. Det værste var at når jeg våknet kunne jeg ikke kjenne foten min. Ingen følelse fra kneet, og ned. Det var helt merkelig. Håper ikke jeg får den følelsen igjen. Å ligge å prøve så mye man bare kan å bevege på tærne, men ingen ting skjer. Da jeg hadde vært våken en stund, var det tid for et lite besøk av legen. Han var fornøyd, og lurte på om jeg var like fornøyd som han. Ellers så gikk dagen i går med til å slappe av, få medisiner, og få tilbake følelsen i foten. Når jeg var å gikk rundt i går, måtte jeg bruke "prekestolen", siden jeg ikke hadde krykker. Vi fant en liten rullestol, og utpå kvelden var jeg en liten tur på utsiden. Det var kjempe deilig å få frisk luft, og komme til ett åpent området. Det er så deilig å komme ut å kjenne angsten bare slippe taket, og jeg kan endelig puste ordentlig igjen. Skjelvingen i kroppen, og stemmen forsvinner i løpet av sekunder. Panikken, og tårene som ligger å presser på i øyekroken blir borte. Jeg føler meg fri. Jeg har jo egentlig ikke vært en fange, samtidig som det er det man er når man er innlagt. Hva man kan gjøre er det legen som bestemmer, med mindre man setter foten ned, snakker fornuftig med legen, og så kan man i de fleste tilfeller få til et kompromiss, som er trygt, og fornuftig.

Min lekre tå varmer.
I dag har jeg hatt legevisitt, og time hos fysioterapauten. Det gikk egentlig ut på at ho skulle sa hvor mye jeg kunne bøye, og rette ut kneet. Noe som gikk helt fint. Deretter tok vi oss en tur i trappene, så ho kunne se om jeg kom opp, og ned i trinnene. Det gikk også fint. Så gikk vi tilbake til rommet hvor ho viste meg en øvelse jeg skulle gjøre i tillegg til å bøye, og rette ut kneet. Det var at jeg skulle stramme lårmuskelen, holde den i noen sekunder, før jeg slappet av. Til slutt fikk jeg kjøpt meg noen krykker. Kjempe deilig. Så mye lettere å komme seg rundt enn når man må drasse på "prekestolen". I ettermiddag fant vi en rullestol jeg kunne bruke, så da tok jeg meg en tur ut for å lufte hodet litt. Siden jeg deler rom med ei, så kan jeg ikke lufte så mye som jeg vil, så det er ikke den beste luften her inne hele tiden. Lukter av veldig forskjellig mat, lukten av menneske som ligger i sengen i syketøyet, medisiner, medisinsk avfall, og andre ting som er i et rom på et hvilket som helst sykehus. De er flinke til å tømme søppel, og tørke støv på gulvene, men lukt er lukt.


Søt, og herlig gave fra jentene
Jørgen med frosken i panna
Litt senere i kveld kom Ann Siren, Geir, Oda, og Ada på besøk. Det var kjempe koselig. Jeg har ikke vært her så lenge, men utrolig deilig å se kjente ansikter, og enda bedre når det er familie. Jeg skal ikke nekte for at jeg savner guttene, Caroline, og Jon. Er en stund siden jeg har sett ho, og det at ho har kommet hjem mens jeg er her, er på en måte litt sårt. Uansett savner jeg de utrolig masse. Gleder meg til å komme hjem. Jeg har en mistanke om at jeg må låne senga til Jonas i noen dager, og så får vi se hva som skjer etter det. Hadde jeg hatt ett rekkverk i trappa hadde det ikke vært noe problem. Jeg tenker veldig på det. Ikke har jeg lyst til å jage Jonas ut av senga hans, og så er jo det å kunne sove i egen seng det beste. Det gjør ikke saken bedre at når jeg ligger i min seng, kan jeg høre pusten til begge de store guttene, og ligge å se på Jørgen.
Nå er det langt forbi sovetid. Sliter litt med å falle til ro i kveld, så derfor kommer innlegget så sent. Nå er det på tide å prøve igjen.

Ingen kommentarer: