17. des. 2017

Hvordan kommer man seg hjem når etter en operasjon i foten. DEL 1

Hvordan kommer man seg hjem to dager etter en komplisert operasjon i foten?

Noen timer etter operasjonen.
I går ble jeg skrevet ut fra Rikshospitalet. Vi var ikke helt sikker på hvordan jeg skulle komme meg hjem til Lyngdal. Det er jo ikke en liten tur med taxi, men snakk om en tur på 5-6 timer. Kommer litt ann på om man kjører bil, tog eller buss. Jeg hadde ikke mulighet for å bli hentet, så da måtte vi finne en annen løsning. Først tenkte vi tog, for der har jeg god plass til benene, men hva hvis jeg måtte på do, eller ville strekke på meg? Det er vanskelig å holde balansen på toget til vanlig, og på krykker vil det være nesten umulig når man ikke engang kan lene seg på foten. Dermed tenkte vi på taxi. Der kan jeg jo sitte bak med foten opp, og vi kan stoppe mer, eller mindre når som helst. Jeg har gjort det før når jeg opererte andre foten, og det gikk fint. Da var det avgjort, og jeg begynne å forberede meg på 6 timer i taxi. 

Da ble det fly
Jeg lå å halvsov da sykepleieren kommer inn å sier: Går det greit å fly hjem? Jeg ble ganske paff. Jeg spurte hvordan de hadde tenkt at jeg skulle få det til, og det var da jeg fikk beskjeden som gjorde meg både glad, flau, og litt engstelig. Jeg skulle få egen assistent, og på en måte VIP behandling. Siden jeg skulle ta fly måtte vi pakke litt om pga diverse elektriske artikler, og ledninger. Jeg ble hentet med taxi 13.30. En kjempe koselig mann. Vi ble sittende å prate så mye at vi glemte å ringe Gardermoen så assistenten min skulle stå klar på utsiden. Det gjorde ikke noe at jeg måtte vente litt, for da kunne jeg få litt frisk luft, noe det ikke var mye av inn på rommet. Etter noen minutter kom det ei dame, som presenterte seg som min assistent, for å hente meg. Jeg ble satt i rullestolen ho hadde med. Jeg tok på meg hanskene mine å begynte å trille inn på terminalen på Gardermoen. Ho kom bak med veska mi, og kofferten. Jeg siktet meg inn mot innsjekkings køen til SAS, noe som var helt feil. Du skal denne veien sa ho, og pekte på en skranke.

Egen assistent er flaut
Det var den, og en til som de som sto i kø skulle bruke. Jeg ble ganske flau da ho gikk i skranken med tingene mine, før ho lagde egen vei til meg med å løsne flere sperrebånd. Jeg skulle ønske jeg kunne ha gravd meg ned. Da vi var ferdig der, trillet ho meg forbi alle som sto i kø for å komme igjennom tollen. Ho hjalp meg å ta ut tingene mine, og la de i kassene. Siden jeg hadde metall i foten, måtte jeg ha full sjekk. Først brukte de en "Sniffer", for å sjekke om de kunne finne spor av narkotika. Deretter stod jeg ved siden av rullestolen, meds det ble brukt en håndholdt metalldetektor. Mens jeg ble sjekket, var det en annen som undersøkte rullestolen. Jeg som er så lite glad i å få oppmerksomhet, hadde da fått egen assistent som gjorde alt for meg, jeg ble trillet forbi 2 køer, og gått igjennom full sjekk i tollen, mens kjempe mange stod å kikket på. Det var helt grusomt, og når man har sosial angst, og føler man dør hvis man får litt oppmerksomhet, hjelper ikke det på situasjonen. Assistenten min hadde fått beskjed om at jeg hadde angst, og jeg er utrolig imponert hvordan ho klarte å holde meg rolig uten å absolutt skulle trøste (det hjelper aldri), eller gjøre noe særlig ut av det. Når alt styret var ferdig fant vi en kaffe så jeg kunne få i meg noe mat. Der hjalp ho meg med maten, og å fa satt meg godt til rette. Når jeg ikke trengte mer hjelp fikk jeg telefonnr jeg kunne ringe hvis det var noe, men uansett ville assistenten komme tilbake å hente meg når jeg skulle inn på flyet. 

Hvordan resten av reisen hjem ble, kan du lese om i DEL 2

Ingen kommentarer: