10. des. 2017

Å reise til Rikshospitalet for innleggelse, full i angst er slitsomt, men jeg fikk sove på hotell

En som ble utrolig glad for
kalender gaven
De to siste ukene før jeg reiste inn til riksen, gikk mye fortere enn jeg hadde planlagt. Utrolig nok ble jeg 99,9% ferdig med pakker, og smågodt i julekalenderen. Noe jeg normalt ikke er. Da jeg pakket inn Caroline sine gaver, var planen å skrive C på pakkene så jeg ikke skulle blande de med Jørgen sine. Det endte med at Jørgen hjalp til. I følge han har han skrevet Caroline isteden for C. Jeg fikk også laget lammerull. Det er første gang på ca 18 år så er veldig spent på hvordan den blir, men det vet vi ikke før nærmere jul. Dessuten mangler jeg bare to gaver. Planen var å lage medisterkaker før jeg reiste, men fant ut av at siste kvelden ville jeg heller konsentrere meg om andre ting. 


Et stort savn, og kontroll
Torsdag kveld kjørte jeg Jonas, og Jakop ned til Liss, og Erik. De er så kjempe snille å hjelper oss med guttene mens jeg er på sykehuset. Det var litt merkelig, og trist å kjøre de ned så de kunne sove der til fredag, men de har det fint der, og det hjelper. Jørgen sov hjemme hos Jon. Det er nok best siden han ikke er den enkleste på natta. Jeg kommer til å savne de så utrolig masse, at jeg nesten ikke tør å tenke på de, for vet jeg kommer til å kjenne savnet. Før jeg reiste skrev jeg ned all relevant informasjon på oppslagstavlen vår. Der havnet tider for når de starter, og slutter, Når de blir hentet på morgenen, og reserveløsninger for kjøring, hvilke dager de har gym, og bading. Hva de pleier å ha til frokost, og niste. Jeg husket til, og med å skrive opp når Jakop skal klippe seg. Jeg har aldri tenk over hvor mye jeg må holde kontroll på, og huske på når det gjelder guttene i forhold til skole, og barnehage. Jeg fant ut av at det er endel å huske når det gjelder klesvask også, spesielt hva som kan, og ikke kan i tørketrommelen. Skal helt ærlig innrømme at jeg har tatt feil noen ganger, for da blir jeg så eitrande sint fordi klærne har krympet. Det er egentlig så unødvendig, for er jeg uskikker så henger jeg det opp. Uansett fant jeg ut av at jeg holder kontroll på mye mer enn jeg trodde.


Tut, og kjør. Angst, og møter på Riksen
Sånn, nå vet jeg at det er denne foten,
sånn at jeg er helt sikker på mandag
hvis jeg er veldig trøtt.
Da er det godt man kjenner legen
Toget mitt skulle gå 01.11, så Tore hentet meg 00.30. Toget var kjempe forsinket, men regner med at det var det dårlige været i Stavanger som var årsaken. Det ble lite søvn på meg den natta. Da jeg kom frem til Oslo fikk jeg vite at trikken ikke gikk hele veien opp til Rikshospitalet. Deler av veien var det buss for trikk. Jeg hadde utfordret angsten min på vei inn, og visste at angsten min ville få en stor utfordring resten av dagen, så jeg valgte taxi opp til Rikshospitalet. Jeg skulle endel forskjellig siden jeg skulle legges inn. Venterommet var lite, og nesten fult, noe som gjorde meg ganske skjelven. Jeg hadde oppmøte kl 10.00, og etter møter med sykepleier som tok blodprøver, og forskjellige tester, lege som undersøkte foten, og tegnet på den med sprittusj. Han kunne også fortelle meg at det ikke ble skruer, og diverse metalldeler, men gips. Han visste at jeg ikke ville klare å holde meg litt i ro, og at jeg ville droppe krykker når jeg gikk rundt. Han mente på at grunnen til at det tok så lang tid sist ikke var betennelsen, men at jeg belastet bruddet/foten alt for mye. Derfor vrir han ferdig foten, og setter på gips. for da kan jeg hverken gå eller stå på foten, men legen har så stor tro på meg. Han spurte flere ganger om jeg kunne garantere han at jeg ikke stod på foten, i ca 12 uker etter operasjonen. Vi fant ut av at det beste var nok å ha noe på foten hele tiden. Så da blir det hard gips i ca 3 uker, og så lett gips, eller lignende de siste ukene. Er egentlig litt flaut å få beskjed om å holde meg mer i ro. En stund etter at jeg var hos legen, var det på tide å snakke med anestesilegen. Da gikk vi igjennom medisin-lista. Jeg fikk også beskjed om hvilke smertestillende jeg måtte regne med å måtte ta, i alle fall den første tiden.
Hotell, og helt uforberedt
Litt av hotell rommet mitt
Den senga var helt utrolig
myk og deilig.
Siden det er helg, og jeg var helt utkjørt av angst og lite søvn, ordnet de rom til meg på hotellet. Jeg må jo si at jeg brukte ikke mange sekundene på å svare ja. Det har vært veldig deilig å kunne slappe av her før jeg skal operere. Jeg blir lagt inn på rom på avdelingen min i dag, søndag, og mandag skal jeg opereres. Begynner å merke at jeg er ganske spent, men må også innrømme at jeg gruer meg en del, og faktisk er litt redd. Det ble en plutselig endring som satte mine godt planlagte tanker, og liste i hodet helt ut av kurs. Jeg var forberedt på skruer, og metall, og slappet litt av med det, for det har jeg gjort før. og dessuten kunne jeg gå på foten. Isteden blir det gips, og ingen mulighet for hverken å gå, eller stå på foten. Ikke har jeg hatt gips før heller. Det går jo sikkert fint, men har brukt helga til å roe tanke kjøret litt, men bare litt.

Ingen kommentarer: