16. nov. 2017

KAPP, OG VRI. SKRUER. BOLTER, OG VAIER = ROTASJONSFEIL KORRIGERT

Slik ser det ut når man har skruer i foten.
Her er jeg ferdig med å vri.
For ca 9 år siden ble jeg operert i høyre legg. Kort sagt saget de leggbenet i to (bare skjelettet), og så vrei de nederste delen av leggen, så nå står foten i riktig vei i forhold til kneet. Altså tærne peker nesten rett frem, og ikke 45 grader utover. Måten de gjør operasjonen på, er ganske fasinerende. De bruker noe som kalles ekstern fiksering. Det vil si at alt av skruer, bolter, vaiere, og annet jern ligger på utsiden av foten. For å få vridd nedre del av leggen, står det endel stag, hvis jeg kan kalle det det. Disse må justeres ett par ganger om dagen. Dette gjøres med skiftenøkkel. Jepp, du hørte riktig. En skiftenøkkel! Følte meg nesten som en mekanikker sist gang. De kan gjøre dette på en annen måte også, hvor det eneste man ser etter operasjonen er gipsen. Foten vrir de mens man ligger på operasjonsbordet, før de setter det sammen med små skruer, og plater, som må fjernes en annen gang. Ved denne typen kan man ikke gå på foten. Man må også passe på å ikke få slag eller spark på foten.

Må dekke aparaturet til i sola
Det er både fordeler og ulemper ved begge operasjonene. Den utvendige er selvfølgelig den største fordelen at jeg kan gå på foten allerede fra dag 1. Sist gikk jeg noen dager på krykker før jeg stolte helt på at foten skulle holde, og krykkene ble brukt når jeg skulle ut å gå litt mer enn på butikken. På turer som tok noen timer, sverget jeg til rullestolen. Som for eksempel når vi var i dyreparken i Kristiansand. Selvfølgelig føles det helt merkelig ut. Det mest spesielle var når foten lå sidelengs. Det er en så merkelig følelse at jeg ikke klarer å beskrive den. Sist gang jeg opererte gikk jeg nesten ett helt år før alle skruer var ute. Jeg fikk beskjed om at det tok 6-8 måneder, men grunnen til at det tok nesten dobbel så lang tid var fordi jeg fikk en meget kraftig betennelse i såret til boltene. Leggen hovnet så fort opp at sårene / leggen sprakk. Har aldri i hele mitt liv hatt så vondt. Etter noen dager på antibiotika, begynte foten å bli bedre, men skjelettet, og leggen generelt mistet nesten evnen til å gro, så alt tok så mye lenger tid, og jeg hadde mer vondt enn nødvendig. Heldigvis gikk alt fint. 

Ut på tur i Kiel.
Nå blir jeg lagt inn fredag 8. desember i år. Mandag 11. desember skal jeg opereres. Siden jeg kan velge hvilken type operasjon jeg skal ha, har jeg valgt den "utvendige". Egentlig har jeg lyst på den andre med gips, men det er noe som blir mer eller mindre umulig. Jeg blir nødt til å gå på krykker i minst 12 uker. Ikke få dunk, eller slag på gipsen. Dessuten snakket legene om at det kunne bli ganske farlig hvis jeg får en betennelse som sist. Hovner jeg like fort opp som sist, er det ikke sikkert jeg rekker å få av gipsen i tide, og med det mente de at det som var inne i gipsen kunne bli ødelagt av presset som ville bli. Nå har jeg planen for operasjonen klar. I alle fall i hodet mitt, og sånn jeg kunne tenkt meg det. Om legen er enig, er en helt annen ting. Jeg syntes de kunne kombinere de to operasjonene. I stedet for å enten kapp, sett i skruer, og vri etterpå, eller kapp, og vri med en gang å sett på gips, har jeg kommet frem til noe annet. De kan kappe, og vri med en gang, men i stedet for å sette på gips, setter de i boltene. Da slipper jeg å skru, og vri selv, men allikevel kan jeg gå på foten. 

Det blir noen rare uker før jeg reiser inn til Rikshospitalet. Julen må planlegges, julemat handles inn. Planlegging av hvor barna skal være, og hvordan de skal komme seg til, og fra skolen. Dette med skole må jo også fikses på en måte etter jeg kommer hjem. Vi skal nok få det til, og når man har så gode venner, og familie som stiller opp hjelper det utrolig mye, og gjør ting enklere. Jeg er evig takknemlig for all hjelp vi vil få. Til og med barnehagen har sagt seg villig til å stille opp for å hjelpe til med guttene. Jeg legges inn 8. desember. Når jeg kommer hjem vet jeg ikke. Jeg vil klippe meg før jul, og time til meg, Jakop, og Jonas er bestilt. Den 22. desember. Veldig nærme julaften, men da er sjansen for at jeg har kommet hjem meget stor. Håper jeg kommer veldig fort hjem, men nå får vi se hvordan det går.

Regner med at det vil komme endel innlegg når jeg er på Rikshospitalet, men det kommer nok noen før jeg reiser også. Skal til Sørlanssenteret, og Ikea på lørdag så kommer nok noe i etterkant av den turen.

Ingen kommentarer: