13. des. 2017

Operasjonen er over, og jeg lever ennå. Selv med gips.

Juletre på Amfi senter
Søndag måtte jeg sjekke ut av hotellet, og inn på sykehuset. Hadde tross alt en operasjon jeg måtte gjøre meg klar til. Jeg måtte vente en stund før jeg kunne få meg et rom, og for å få tiden til å gå, gikk jeg meg en tur. Jeg gikk ned til Amfi senteret ved Ullevål Stadio, for å kikke litt rundt. Var ikke så veldig mye å se på, men jeg møtte ei som jobbet i sportsbutikken som var fra Mandal.  Det var andre gangen jeg gikk den turen, og må si at kroppen min likte den like lite på søndagen, som på lørdagen, men nå blir det ikke flere gåturer på en stund. Noen trilleturer kan det jo bli. Det kommer litt ann på vær, og vind.





Operasjonen av foten ble gjort i går, og den gikk kjempe fint. Det værste var at når jeg våknet kunne jeg ikke kjenne foten min. Ingen følelse fra kneet, og ned. Det var helt merkelig. Håper ikke jeg får den følelsen igjen. Å ligge å prøve så mye man bare kan å bevege på tærne, men ingen ting skjer. Da jeg hadde vært våken en stund, var det tid for et lite besøk av legen. Han var fornøyd, og lurte på om jeg var like fornøyd som han. Ellers så gikk dagen i går med til å slappe av, få medisiner, og få tilbake følelsen i foten. Når jeg var å gikk rundt i går, måtte jeg bruke "prekestolen", siden jeg ikke hadde krykker. Vi fant en liten rullestol, og utpå kvelden var jeg en liten tur på utsiden. Det var kjempe deilig å få frisk luft, og komme til ett åpent området. Det er så deilig å komme ut å kjenne angsten bare slippe taket, og jeg kan endelig puste ordentlig igjen. Skjelvingen i kroppen, og stemmen forsvinner i løpet av sekunder. Panikken, og tårene som ligger å presser på i øyekroken blir borte. Jeg føler meg fri. Jeg har jo egentlig ikke vært en fange, samtidig som det er det man er når man er innlagt. Hva man kan gjøre er det legen som bestemmer, med mindre man setter foten ned, snakker fornuftig med legen, og så kan man i de fleste tilfeller få til et kompromiss, som er trygt, og fornuftig.

Min lekre tå varmer.
I dag har jeg hatt legevisitt, og time hos fysioterapauten. Det gikk egentlig ut på at ho skulle sa hvor mye jeg kunne bøye, og rette ut kneet. Noe som gikk helt fint. Deretter tok vi oss en tur i trappene, så ho kunne se om jeg kom opp, og ned i trinnene. Det gikk også fint. Så gikk vi tilbake til rommet hvor ho viste meg en øvelse jeg skulle gjøre i tillegg til å bøye, og rette ut kneet. Det var at jeg skulle stramme lårmuskelen, holde den i noen sekunder, før jeg slappet av. Til slutt fikk jeg kjøpt meg noen krykker. Kjempe deilig. Så mye lettere å komme seg rundt enn når man må drasse på "prekestolen". I ettermiddag fant vi en rullestol jeg kunne bruke, så da tok jeg meg en tur ut for å lufte hodet litt. Siden jeg deler rom med ei, så kan jeg ikke lufte så mye som jeg vil, så det er ikke den beste luften her inne hele tiden. Lukter av veldig forskjellig mat, lukten av menneske som ligger i sengen i syketøyet, medisiner, medisinsk avfall, og andre ting som er i et rom på et hvilket som helst sykehus. De er flinke til å tømme søppel, og tørke støv på gulvene, men lukt er lukt.


Søt, og herlig gave fra jentene
Jørgen med frosken i panna
Litt senere i kveld kom Ann Siren, Geir, Oda, og Ada på besøk. Det var kjempe koselig. Jeg har ikke vært her så lenge, men utrolig deilig å se kjente ansikter, og enda bedre når det er familie. Jeg skal ikke nekte for at jeg savner guttene, Caroline, og Jon. Er en stund siden jeg har sett ho, og det at ho har kommet hjem mens jeg er her, er på en måte litt sårt. Uansett savner jeg de utrolig masse. Gleder meg til å komme hjem. Jeg har en mistanke om at jeg må låne senga til Jonas i noen dager, og så får vi se hva som skjer etter det. Hadde jeg hatt ett rekkverk i trappa hadde det ikke vært noe problem. Jeg tenker veldig på det. Ikke har jeg lyst til å jage Jonas ut av senga hans, og så er jo det å kunne sove i egen seng det beste. Det gjør ikke saken bedre at når jeg ligger i min seng, kan jeg høre pusten til begge de store guttene, og ligge å se på Jørgen.
Nå er det langt forbi sovetid. Sliter litt med å falle til ro i kveld, så derfor kommer innlegget så sent. Nå er det på tide å prøve igjen.

10. des. 2017

Å reise til Rikshospitalet for innleggelse, full i angst er slitsomt, men jeg fikk sove på hotell

En som ble utrolig glad for
kalender gaven
De to siste ukene før jeg reiste inn til riksen, gikk mye fortere enn jeg hadde planlagt. Utrolig nok ble jeg 99,9% ferdig med pakker, og smågodt i julekalenderen. Noe jeg normalt ikke er. Da jeg pakket inn Caroline sine gaver, var planen å skrive C på pakkene så jeg ikke skulle blande de med Jørgen sine. Det endte med at Jørgen hjalp til. I følge han har han skrevet Caroline isteden for C. Jeg fikk også laget lammerull. Det er første gang på ca 18 år så er veldig spent på hvordan den blir, men det vet vi ikke før nærmere jul. Dessuten mangler jeg bare to gaver. Planen var å lage medisterkaker før jeg reiste, men fant ut av at siste kvelden ville jeg heller konsentrere meg om andre ting. 


Et stort savn, og kontroll
Torsdag kveld kjørte jeg Jonas, og Jakop ned til Liss, og Erik. De er så kjempe snille å hjelper oss med guttene mens jeg er på sykehuset. Det var litt merkelig, og trist å kjøre de ned så de kunne sove der til fredag, men de har det fint der, og det hjelper. Jørgen sov hjemme hos Jon. Det er nok best siden han ikke er den enkleste på natta. Jeg kommer til å savne de så utrolig masse, at jeg nesten ikke tør å tenke på de, for vet jeg kommer til å kjenne savnet. Før jeg reiste skrev jeg ned all relevant informasjon på oppslagstavlen vår. Der havnet tider for når de starter, og slutter, Når de blir hentet på morgenen, og reserveløsninger for kjøring, hvilke dager de har gym, og bading. Hva de pleier å ha til frokost, og niste. Jeg husket til, og med å skrive opp når Jakop skal klippe seg. Jeg har aldri tenk over hvor mye jeg må holde kontroll på, og huske på når det gjelder guttene i forhold til skole, og barnehage. Jeg fant ut av at det er endel å huske når det gjelder klesvask også, spesielt hva som kan, og ikke kan i tørketrommelen. Skal helt ærlig innrømme at jeg har tatt feil noen ganger, for da blir jeg så eitrande sint fordi klærne har krympet. Det er egentlig så unødvendig, for er jeg uskikker så henger jeg det opp. Uansett fant jeg ut av at jeg holder kontroll på mye mer enn jeg trodde.


Tut, og kjør. Angst, og møter på Riksen
Sånn, nå vet jeg at det er denne foten,
sånn at jeg er helt sikker på mandag
hvis jeg er veldig trøtt.
Da er det godt man kjenner legen
Toget mitt skulle gå 01.11, så Tore hentet meg 00.30. Toget var kjempe forsinket, men regner med at det var det dårlige været i Stavanger som var årsaken. Det ble lite søvn på meg den natta. Da jeg kom frem til Oslo fikk jeg vite at trikken ikke gikk hele veien opp til Rikshospitalet. Deler av veien var det buss for trikk. Jeg hadde utfordret angsten min på vei inn, og visste at angsten min ville få en stor utfordring resten av dagen, så jeg valgte taxi opp til Rikshospitalet. Jeg skulle endel forskjellig siden jeg skulle legges inn. Venterommet var lite, og nesten fult, noe som gjorde meg ganske skjelven. Jeg hadde oppmøte kl 10.00, og etter møter med sykepleier som tok blodprøver, og forskjellige tester, lege som undersøkte foten, og tegnet på den med sprittusj. Han kunne også fortelle meg at det ikke ble skruer, og diverse metalldeler, men gips. Han visste at jeg ikke ville klare å holde meg litt i ro, og at jeg ville droppe krykker når jeg gikk rundt. Han mente på at grunnen til at det tok så lang tid sist ikke var betennelsen, men at jeg belastet bruddet/foten alt for mye. Derfor vrir han ferdig foten, og setter på gips. for da kan jeg hverken gå eller stå på foten, men legen har så stor tro på meg. Han spurte flere ganger om jeg kunne garantere han at jeg ikke stod på foten, i ca 12 uker etter operasjonen. Vi fant ut av at det beste var nok å ha noe på foten hele tiden. Så da blir det hard gips i ca 3 uker, og så lett gips, eller lignende de siste ukene. Er egentlig litt flaut å få beskjed om å holde meg mer i ro. En stund etter at jeg var hos legen, var det på tide å snakke med anestesilegen. Da gikk vi igjennom medisin-lista. Jeg fikk også beskjed om hvilke smertestillende jeg måtte regne med å måtte ta, i alle fall den første tiden.
Hotell, og helt uforberedt
Litt av hotell rommet mitt
Den senga var helt utrolig
myk og deilig.
Siden det er helg, og jeg var helt utkjørt av angst og lite søvn, ordnet de rom til meg på hotellet. Jeg må jo si at jeg brukte ikke mange sekundene på å svare ja. Det har vært veldig deilig å kunne slappe av her før jeg skal operere. Jeg blir lagt inn på rom på avdelingen min i dag, søndag, og mandag skal jeg opereres. Begynner å merke at jeg er ganske spent, men må også innrømme at jeg gruer meg en del, og faktisk er litt redd. Det ble en plutselig endring som satte mine godt planlagte tanker, og liste i hodet helt ut av kurs. Jeg var forberedt på skruer, og metall, og slappet litt av med det, for det har jeg gjort før. og dessuten kunne jeg gå på foten. Isteden blir det gips, og ingen mulighet for hverken å gå, eller stå på foten. Ikke har jeg hatt gips før heller. Det går jo sikkert fint, men har brukt helga til å roe tanke kjøret litt, men bare litt.

29. nov. 2017

VINTERTØY, SNØ, SLUDD, OG EN ANELSE GLATT

Nå har vinteren kommet med snø, sludd, og glatte veier. Forrige uke hadde vi faktisk snø. Ikke at det lå lenge før det forsvant igjen, og regnet kom. Da ble det selvfølgelig litt glatt på morgenen. Det kom en anelse snø nå i helgen, som selvfølgelig ble til slaps på veien, og da det frøys på, ble det et fantastisk føre. Eller kanskje ikke så fantastisk. Veien er glatt, og sporete. Når det blir mer snø vil veien opp hit bli bedre. I vinter vil ikke det ha så mye å si, med mindre det kommer snø nå, for om litt mer enn en uke skal jeg på Rikshospitalet for å operere foten, og da er min kariere som sjåfør over. I alle fall for måneder. Jeg kan i utgangspunktet kjøre bil, men med alle skruene som står ut av foten, og metallringene som sitter fast i skruene, er det liten sjans for at jeg får plass i bilen så jeg kan kjøre. Tilbake til det jeg egentlig skulle skrive om.

Nå som vinter å kulde har kommet er det på tide å ta frem vinter tøy. Vintersko, og tykke jakker må handles inn, for de har vokst ut av tøyet de brukte i fjord. Vi har vært heldige i år. Jørgen fikk nye dresser etter nyttår, og kan fortsatt bruke de. Vinterskoene kan han også bruke, men de må nok byttes ut etterhvert. Jakop kan fortsatt bruke vinter buksene, selv om de nok må byttes ut etterhvert. Vinterjakka kan han på en måte bruke, bortsett fra at den er oppbrukt. Jeg har spurt om jakka har vært varm. Siden den var så slitt, og oppbrukt, har jeg sett etter en ny, og i dag fant jeg en flott jakke. God, og varm. Det er ikke vanntett, men godt vannavvisende. Hvis det regner, er det jo alikevel ikke minusgrader, så da da kan han bruke høstjakka. For ett par uker siden fikk vi også kjøpt sko til han. Det er ikke ofte han har fått brukt de ennå siden det stort sett har vært vær for foret gummistøvler. Jakop er i alle fall super fornøyd med de nye skoene, og den nye jakka.


Når det kommer til Jonas er det en helt annen sak. Han er meget bestemt på at han ikke kommer til å trenger hverken vintersko, eller vinterjakke. Jakka han brukte i fjord, kan vi ikke finne. Vi fant en, men den blir til hjemmebruk. Buksa hans vet jeg ingen ting om. Han har brukt den to ganger, men får fortsatt ikke svar på om den passer, er varm, eller om han blir fort våt. Vi får satse på at det kommer noe etterhvert. I dag har vi klart å lure ut av han hva slags vinterjakke han kunne tenke seg, så nå har jeg i alle fall en mulighet til å finne noe han liker. Sko skal han også ha, men han nekter å være med å prøve, men han avslørte at gymskoene var perfekte i størrelsen, så da er det bare å ta med såle, og måle på den måten. Blir han ikke fornøyd, har han seg selv å takke. 

Nå skal jeg titte litt på tv, oppdatere Iphone, og Mac. Før jeg tenker på alle pakkene til julekalenderene jeg må pakke i morgen, siden jeg har glemt det i dag. Før jeg legger meg, må jeg pakke inn en gave, og det er den Jakop skal ha med til julekalender på skolen.

26. nov. 2017

JULEGAVER, OG SHOPPING

Julegaver

For en uke siden var Jonas, Jørgen, og jeg i Kristiansand for å shoppe julegaver. Vi var først på Toys`rus, hvor vi fikk kjøpt julegave til Jørgen fra Jakop, Jonas, og Caroline. Vi fikk også tak i ett par kalendergaver til Jakop, og Jørgen. Etterpå var vi på Sørlandssenteret. Det tok vi oss litt mat før vi gikk rundt for å handle litt diverse gaver, og rett og slett bare kikke litt i butikkene. Etter noen timer var vi ferdige, så da satte vi oss i bilen, og kjørte videre til Ikea. 

Vi visste hva vi skulle ha på Ikea, så da ble det ikke så mye vimsing. Litt ble det jo, for jeg hadde med meg Jonas, og Jørgen som  begge var rastløse, og dermed gikk både hit, og dit. Hver gang Jonas løftet på en ting for å se, hører man fra Jørgen: What are you doing? Til å begynne med svarte Jonas, eller jeg på norsk, men det var ikke populært. Det endte med at vi svarte han på engelsk, og så norsk. Det første vi gjorde var å spise litt. Eller det vil si, jeg tok noe lett mat, og dessert, mens de to andre bare ville ha tørre rundstykker, og drikke. Etter å ha gått igjennom nesten hele overetasjen var det nesten så jeg ikke klarte å gå. På senteret hadde jeg vært flink til å sette meg ned ofte, men nå hadde jeg gått i nesten en time rundt omkring uten pause. Det angret jeg bittert på. Jeg hadde så vondt i ryggen, og spesielt hofta, at jeg måtte konsentrere meg om å puste rolig så jeg ikke skulle hyle når jeg la vekta på foten. I tillegg begynte den å true med å ikke virke i det hele tatt. Kjente bare hofta, og foten som sviktet innimellom. Jeg så sikkert ikke helt lur ut der jeg lirket meg avgårde, mens jeg pustet som om jeg skulle føde, samtidig som jeg pratet med Jonas, og Jakop. Da vi kom til barne, og lekeavdelingen satte jeg meg ned, og der ble vi en stund. Det tok litt tid før jeg kunne labbe meg videre, men Jørgen syntes ikke det gjorde noe, for han kunne jo leke med alle lekene der. Til slutt kunne vi gå ned i første etasje. 

Vi skulle ha kontorpult til Jonas, og ett par duftlys. Skulle egentlig ha sånn kabel boks som man kan gjemme ledninger, og skjøte-kabler i, men det glemte jeg. Skulle også ha noen juleservietter, og kroker. Fant serviettene, men ikke krokene. De er der, så var nok bare jeg som ikke leitet godt nok. Jeg skulle også kjøpe noen pakker med glass, og noen kaffekopper for ei venninne av meg, og det klarte jeg å få til. Vi fant også en skrivepult som vi lurer på om kanskje Jakop skal få til jul. Får se hva det blir til. Vi fant dele til kontorpulten til Jonas, og lempet de over på trilla før vi gikk i kassa. Da vi skulle pakke inn i bilen endte det med at vi måtte pakke opp den ene esken for å få plass, men til slutt fikk vi alt i bilen, og kjørte hjemover. Det ble en koselig dag. Faktisk bedre enn forventet, og fint er jo det. Selvfølgelig måtte Jørgen trasse litt, men noe annet kan man ikke forvente av en 3. åring. Jonas var ikke helt fornøyd med ett par av butikkene jeg var inne på, men skjønner han godt. Ikke alltid jeg syntes det var lite kult å være med min mamma på klesbutikken da jeg var 13 år heller. Vi fikk nesten alle julegavene vi skulle ha, så jeg er godt fornøyd. Får ta siste rest til helga. En fin dag som jeg gjerne tar igjen.